Audun Halset er lærer på Stenbråten skole i Oslo. Han slår et slag for å la elevene øve opp en god, funksjonell og forståelig håndskrift.
Synes du det er viktig at elevene dine øver på sammenhengende håndskrift?
Ja, det heter seg jo at de skal ha en funksjonell håndskrift vel så mye som at de skal kunne skrive på tastatur. De skal kunne uttrykke seg på begge måter. Og derfor er det viktig. Man har jo ikke tilgang til tastatur i enhver sammenheng, og i noen sammenhenger er det er veldig greit å skrive på papir. Om det gjelder beskjeder på små Post it-lapper eller annet, er det godt å ha en håndskrift som er leselig for alle.
Når bør vi begynne?
På min skole begynner førsteklasselærerne med bokstavforming av små og store bokstaver med en gang, slik at elevene får dette inn i hånda. Jeg har hatt undervisning fra 3. trinn og oppover, og da har vi satt av en økt hver uke til penskriving, som jeg kaller det. Det hadde jeg med mine 4. klassinger i fjor også. De har sju timer norsk fram til og med 4. trinn, og når de kommer til 5. trinn, har de fire timer i uken. Da blir ikke penskriving prioritert så høyt, men vi lærerne på 5. trinn har sagt til hverandre at vi skal prøve å komme innom det et par ganger i måneden, i økter på 20–30 minutter.
Jeg pleier gjerne å gjøre det på den måten at elevene har skrevet en skriftlig lekse, som de får beskjed om å jobbe med en gang til. Men nå skal de passe på hvordan bokstavene ser ut, og ikke så mye hvordan innholdet er, for det er jo allerede på plass.
Hvordan motiverer du elevene?
Det er ikke så mye motivasjon som skal til. Mange elever liker å øve på sammenhengende skrift. Vi bruker alltid en penskriftbok med linjesystem når vi øver spesifikt, slik at vi får riktig høyde på de små og store bokstavene og de som skal ned i kjelleren og så videre.
Jeg modellerer også veldig mye. Modelltekstene jeg lager til dem, med noe skriftlig enten fra elevene eller fra noe vi har opplevd, virker motiverende. Jeg tror det er meningsfullt for elevene at de får en skrivekontekst som de kjenner seg igjen i, med ord og innhold de kjenner. De fleste liker veldig godt å sitte ned og bare forme disse bokstavene, og for noen er det en slags tegneøkt.
Bruker dere stavskrift eller løkkeskrift?
Det de fleste av mine nåværende kolleger sier, er at de bare øver stavskrift. Men så har jeg en kollega som heter Trond, og han er av den gamle bransjen, 67 år, og går bare for løkkeskrift. Så dette er litt hva du har lyst til og motivasjon for. Jeg har vært inne i hans klasse og sett, og der er nesten alle elevene på løkkeskrift. Hva vi velger, er litt etter smak og behag. Og det er fint, da.
Da jeg drev systematisk med formskriving i fjor, lot jeg elevene velge. På den ene siden av tavla skrev jeg stavskrift, og på den andre skrev jeg løkkeskrift. At de fikk velge selv, syntes de egentlig var veldig greit, og jeg tror førti prosent valgte løkkeskrift, mens resten valgte stavskrift.
I øktene jeg har hatt nå i 5. klasse, har jeg også gitt elevene den valgmuligheten. Da må jeg bare forberede meg ved å skrive modelltekstene på begge måter. Jeg synes skriften blir enda mer personlig med løkkeskrift, og noen har motivasjon for det.
Sittestilling og blyantgrep, øver elevene på det?
Ja, i fjor jobba vi mye med det, dette med å ha en rimelig rett rygg, at du sitter godt med beina på gulvet og gjerne har ryggen inntil stolryggen. Vi prøver å få det til i hvert fall i penskrivningsøkta, og så minner jeg dem på det jevnlig når vi skriver mer fritt.
Og så er det dette med håndstilling og skrivearm. Skrivearmen bør ligge mest mulig på bordet, og da kan de hende at de må sette seg litt skjevt inntil bordet for å få hele skrivearmen innpå.
Jeg jobber også veldig mye med at elevene skal få til den riktige buen på pekefingeren. Mange unger knyter seg, slik at buen går nedover, og da spenner de jo fingrene mye mer. Dette er vanskelig å avvenne dem, det har jeg sett. Og da er blyanten viktig. For hvis de skal få til buen, må de ha et lettere trykk med fingeren. Pennen inviterer derimot til et litt strammere trykk, med mer kraft. Man kan bli fortere sliten når man driver og strammer finger- og håndleddmuskulaturen.
Jeg er veldig opptatt av disse tingene, og jeg var det i hvert fall i fjor, da jeg hadde 4. trinn. I år har jeg ikke fokusert så mye på det, nå har jeg bare vært opptatt av at de skal ha en god sittestilling og at de skal forme bokstavene best mulig. Det er lettest å jobbe med dette når elevene er yngre, faktisk. Når de har nådd 9–10-årsalderen, begynner det å bli vanskelig.
Hvordan klarer du å vedlikeholde øvingen på mellomtrinnet?
Det beste er å ha jevnlige økter og motivere for det. Og, som jeg nevnte, modellerer jeg tekster slik at elevene har noe å se etter og slipper å tenke så mye, men kan forholde seg til noe de synes er lett å følge.
Ofte varmer vi opp på tavla med noen aktuelle ord, enten ukas øvingsord eller noe annet. Deretter får de styre litt mer selv og velge om de vil kopiere modellteksten jeg har laget, eller en tekst de har laget selv.
Hvordan er kulturen for å øve sammenhengende skrift på skolen din?
På min skole er nok de eldre lærerne mer utholdende når det kommer til å drive med dette. De yngre trenger av og til noen som pusher dem litt, er min erfaring. De er så vant med tastatur at det er nok lettest for dem å gripe til det. Det er mulig at dette med penskriving er lite i fokus på lærerutdanningen nå. Da jeg gikk på lærerskolen på 80-tallet, hadde vi jo eget kurs i skriftforming. Det husker jeg ennå, vi øvde og skrev med fyllepenn. Det er nok helt ute nå.
Så dine elever øver bare med blyant?
Ja, vi øver bare med blyant, det er veldig sjelden vi bruker penn. Hvis noen spør om å få bruke penn, kan det hende jeg sier det er greit, hvis det motiverer for skriving.