Vi spør Hanne Solem, forfatteren bak håndskriftbøkene:
– Da jeg begynte som lærer, var det en selvfølge at barna skulle lære sammenhengende håndskrift, forteller Hanne. – Det var også en del av læreplanen inntil vi fikk Kunnskapsløftet i 2006. Mens det tidligere var krav om at eleven skulle tilegne seg en funksjonell sammenhengende skrift, er dette nå endret til kun funksjonell skrift.
Trenger vi da å lære å skrive noe annet enn trykkbokstaver?
Ja, det trenger vi. Og den enkle grunnen er at sammenhengende skrift er mer funksjonell. Den setter seg bedre i hånden, den gir skriften flyt, den gjør det mindre slitsomt for elevene å skrive, de skriver raskere, og ikke minst; når skriften sitter, kan elevene fokusere på andre elementer ved skrivingen: innholdet.
I tillegg utvikler elevene en personlig skrift.
Alt dette krever naturligvis litt av læreren som står for skriveopplæringen. Læreren må selv mestre den håndskriften som elevene skal lære. For noen kan det være en utfordring, men ikke uoverkommelig. Når elevene går over fra de første trykkbokstavene til å skulle lære sammenhengende skrift, må læreren være en rollemodell. Og når læreren etter hvert skriver sammenhengende skrift i sin kommunikasjon med elevene, vil de også bli vant til å lese og forstå denne skriften.
Trenger vi håndskriften, nå som nettbrett har gjort sitt inntog i skolen?
Ja, trenger håndskriften i dagliglivet. Til alt fra huskelapper og handlelister, beskjeder, notater, signaturer med mer. Dessuten vet vi at håndskrift forsterker læringsprosessen. Notater skrevet for hånd huskes bedre enn notater på nettbrett. Vi vet også at når elevene skal skape sine egne tekster, gir håndskrift en større nærhet til innholdet. Dette betyr ikke at vi ikke skal dra nytte av de mulighetene som nettbrett gir oss i skriveopplæringen.
Når bør vi begynne med sammenhengende skrift?
Det bør være etter den første begynneropplæringen, etter at de små og store bokstavene sitter helt. Det er gjerne på 2. trinn. Da bør det først legges vekt på opplæring i ren skriftforming, selve utformingen av bokstavene, før man begynner å fokusere på hastighet. Dette kan være en ganske lang prosess. I tillegg skal skriften både vedlikeholdes og videreutvikles. Noen bokstaver må kanskje repeteres, skriftens kvalitet skal sikres, den skal være lesbar for alle, og skrivehastigheten økes gradvis.
Jeg har opplevd at når klasser har byttet lærer, har fokuset på håndskriften avtatt, og elevene stagnert og kanskje også forlatt den sammenhengende skriften. Plutselig er de tilbake til trykkbokstaver, eller en blanding av ulike skrifttyper, som gir lite funksjonalitet. Det er derfor viktig med en felles skrivekultur på skolen. Det er ikke slik at etter 4. trinn kan vi slutte å bruke tid på håndskrift, den må følges opp videre med trening, systematikk og individuelle tilpasninger. Først slik kan sammenhengende skrift bli helt automatisert.
Stavskrift eller løkkeskrift? Det ser ikke ut til at valget mellom de er avgjørende for hvor gode elevene blir til å skrive. Det er ingen forskjell på funksjonaliteten, altså hvor fort, pent og lesbart elevene skriver. Men ta et valg som du selv er fortrolig med, og som dere kan enes om på skolen.